selective mutism · SM

Jeg skal holde foredrag!

Den 21. april skal jeg holde foredrag om selektiv mutisme, dele min historie og fortelle hvordan jeg kom meg ut av det. Det er en fagdag planlagt og organisert av foreningen for selektiv mutisme (selektivmutisme.no).

Jeg vet at det er noen få plasser igjen, så gjerne sikre deg plass ved å trykke på lenken over og registrer deg! Jeg er så glad for at det finnes mennesker som jobber så hardt for å spre kunnskap, hjelpe og støtte. Jeg håper selvfølgelig flere ser viktigheten i det.

IMG_5877IMG_5876IMG_5875

The 21. of April I’ll be having a talk about selective mutism, my story and how I got out of it. It’s a whole day planned by the Norwegian selective mutism organisation (selektivmutisme.no).

Im excited and I’m so happy that there’s people working so hard to spread knowledge, help and support. As it’s in Norwegian and in Norway I can’t really tell you guys you should get a ticket, but I will of course write on here how it went and so on, as well as share some pictures.

If you want to read my story again though, you can press here!

personal

Jeg trekker meg fra Miss Norway 2018!

Scroll down for english.

Jeg trekker meg fra Miss Norway 2018!

Etter mye fram og tilbake i løpet av en lengre periode, har jeg nå som finalist bestemt meg for å trekke meg fra konkurransen.

Jeg er til tross for det glad for at jeg har valgt å fortsette så lenge jeg gjorde – jeg fikk opp øynene for noe jeg virkelig vil dedikere min tid til, og jeg fant ut hvor mye jeg kan hjelpe og støtte andre på grunn av noe jeg selv har gått i gjennom. Til tross for det er det fortsatt veldig klart at det har skjedd på grunn av viljen min og saken min helt alene, og ikke på grunn av konkurransen jeg har deltatt i. Noe jeg forstår. Det er saken min som betyr noe. Og jeg kan gjøre så utrolig mye, bare ved å være meg og jobbe hardt. 

Hvorfor har det vært så mye fram og tilbake, og hvorfor har jeg kommet fram til dette valget?

Jeg har selv hørt en del om konkurransen tidligere, men ettersom det gang på gang blir sagt at skjønnhetskonkurranser er mer enn “utseende” og “kroppspress”, så tenkte jeg – greit. Hvis jeg gjør dette gjør jeg det fullt og helt for å fremme en viktig sak og vise hva jeg står for. Hvordan kommer jeg til å oppleve det da, kommer det til å føles riktig, at det er det som er viktigst i konkurransen? Jeg har vært objektiv – hørt på flere med forskjellige meninger, tenkt på magefølelsen, og helt ærlig prøvd mitt beste på å forstå hva organisasjonen virkelig står for. Etter å ha fått opplevd dette helt og holdent for meg selv velger jeg nå å trekke meg og en av grunnene til det er at – ja, det handler om mer enn utseende og det overfladiske – penger.

Vi blir dømt og får poeng for sponsorer som gir oss (og konkurransen) penger, vi må betale penger når det kommer nærmere finalene bare for å være deltakere, andre mennesker må bruke av sine penger for å stemme på oss. Vi får også poeng for presse så lenge det blir nevnt at man er deltager i Miss Norway 2018. Så det spiller ingen rolle så lenge det blir sagt? Når man kan nå ut til så mange med presse, hvorfor skal det ikke heller være viktigere å fremme en sak som faktisk kan hjelpe andre? Man får også poeng for veldedighet – som vil si at man kan ta bilde av seg selv hvor man går med børse eller hjelper fattige for eksempel. Og det er selvfølgelig en veldig fin og viktig ting å gjøre. Men hva med de som velger å hjelpe på andre måter, noe som ikke er sett på som veldedighet? Jeg velger å hjelpe, støtte og spre kunnskap til fattige, rike, unge, voksne, samfunnet – de som blir oversett – et så utrolig stort problem verden over. Mental helse, selektiv mutisme. Det gir ingen poeng i en slik konkurranse, med mindre jeg kommer i media og det står at jeg er deltager i Miss Norway. Skjønner dere?  Hvor er fokuset på å hjelpe andre uten å “vise seg frem”? 

Det som fikk meg til å fortsette var at jeg har fått til så mye med selektiv mutisme. Men da må jeg ta noen steg tilbake å tenke på hva som egentlig har skjedd. Jeg har ikke fått det til på grunn av konkurransen. Jeg har fått det til fordi jeg har jobbet hardt helt alene, delt min historie, kontaktet presse og rett og slett bare stått på. Og det er noe jeg kommer til å forsette med! Jeg har ikke fått til det jeg har fordi jeg er med i Miss Norway og det ser jeg selvfølgelig veldig klart, og jeg føler ikke organisasjonen er noe jeg vil støtte lengre. Det er ikke det jeg står for.

Jeg har opplevd at det handler veldig mye om å rose individuelle jenter opp i himmelen hvis de klarer å få inn penger til konkurransen, men klarer man å hjelpe familier og gjøre en forskjell i det hverdagslige livet til andre mennesker uten å få penger er det ikke av lik betydning. Det er mange kommentarer som jeg personlig mener blir slengt ut med en negativ betydning av mennesker som kjenner på “makt” fordi de kan bestemme over konkurransen og kanskje jentene også på et nivå – og de som kjenner meg vet hvor sterkt jeg er i mot at noen bruker sin autoritet på en slik måte. 

I tillegg har jeg mye erfaring som modell, og det er noe jeg fortsetter med, men etter flere år med erfaring er det så viktig for meg å være fri i det jeg gjør, både kreativt og som jobb. Spesielt det å representere noe profesjonelt som jeg kan stå for. Gjør jeg modelljobber må det avklares og eventuell “lønn” må deles med Miss Norway, rett og slett fordi jeg er med i konkurransen. Når det er noe jeg har jobbet meg opp til helt selv fra ingenting, og gjør år etter år som en jobb, synes jeg det blir helt feil å skulle gi bort både avtaler og verdi til en konkurranse jeg er deltager i. Det har hatt en så stor betydning for livet mitt og den personen jeg er i dag – og det er ikke noe jeg bare kan overgi til en konkurranse i Norge.

Jeg må også passe på hvilke photoshoots jeg kan gjøre slik at det er “passende” for konkurransen. Nei, det er ikke meg. Det har også blitt skrevet i hensyn til konkurransen at modeller er “sure”, og skjønnhetsutøvere er “blide”. Når man er en del av den profesjonelle bransjen og har opplevd litt av hvert handler det selvfølgelig mer om kreativitet, kunst, følelser og inspirasjon. Det er så mye mer. Jeg har så mye mer jeg vil dele med dere. Jeg kan ikke takke nei til andre muligheter, jobber, samarbeid osv som kan ha så stor betydning for meg. Jeg føler det er så mye større enn en konkurranse der alt må godkjennes, og jeg må sette så masse på hold, og i tillegg har jeg allerede tatt avstand fra modellbyrå som skal være en del av så mye i livet mitt, så hvorfor skal jeg fortsette å være del av en konkurranse som tar enda mer – og hvorfor skal jeg være med i en finale når jeg ikke vil vinne?  Jeg vil ikke måtte gjøre dette i et år til – det er så utrolig mye mer jeg skal gjøre.

Jeg vil heller ikke ta muligheten fra de andre jentene, de som føler at dette er noe de vil stå for og jobbe hardt for. De er noen utrolig flotte og fine jenter, og husk at dette er selvfølgelig hvordan jeg ser det. Jeg ønsker dere all lykke i alt dere velger å gjøre ❤

Jeg har også møtt andre som har deltatt i konkurransen tidligere, og de er også flotte, sterke jenter.

Jeg synes alltid at man skal følge magefølelsen sin. Fra starten og hele veien hit som finalist har det aldri føltes helt riktig, jeg har følt at noe ikke stemmer – det er noe jeg ikke kan stå for.

Personlig vil jeg tro at det er en grunn til at konkurransen har det ryktet det har. Fra begynnelsen da jeg ble introdusert var det noen sterke bemerkninger som ble gjort om tidligere deltakere på en videokonferanse, med både bilder av personer, og diverse kommentarer som jeg fortsatt tenker på. Kanskje det blir meg nå også? Jeg overlever.

Jeg står for sterke jenter som står opp for seg selv og bruker sine muligheter så godt de kan til å hjelpe andre. Det gjør jeg nå. Det føler jeg ikke at konkurransen gjør. Jeg hadde et håp om at det viktigste var å kjempe for noe med en større betydning. 

Tusen hjertelig takk til alle som har støttet meg. Som har skrevet mail, hørt og delt min historie og min hjertesak. Jeg skal selvfølgelig fortsette med kampen min – selektiv mutisme og mental helse. Jeg skal forsette å spre kunnskap i presse og til skoler slik som jeg har gjort. Jeg skal også holde foredrag. Jeg er så stolt av alt jeg har fått til. Jeg er så glad og takknemlig for at dere – venner, familie, ukjente, kjente, alltid har sett viktigheten i det jeg gjør. Takk. 

Og selfølgelig – nå skal dere få se enda mer av photoshoots, jobber, videoer, mer av det jeg vil vise dere og jeg skal være enda mer kreativ. Det er så mye som kommer! 

Jeg er så glad og føler meg så fri etter at jeg nå har dette valget. Jeg må fokusere på viktige og større ting nå. Nå vet jeg hva som er riktig og jeg tviler ikke et sekund.

Jeg håper dere alltid kan regne med at jeg står opp for meningene mine og sier ifra når jeg føler noe ikke er helt riktig.

Let’s gooooo!

34DEFD82-3C74-420F-ABEC-30C509F57C3F

I have made the choice to leave the competition – Miss Norway 2018!

After a lot of thinking and not being completely sure throughout a longer period, I have now as a finalist chosen to leave the competition.

I am still happy that I chose to continue for as long as I did – my eyes opened to something I really want to dedicate my time to, and I realised how much I can help and support others because of something I went through myself. It’s still very clear to me that it’s happened because of my will and hard work alone, and not because of the competition I have participated in. Something I understand. It’s my case that matters. And I can do so much, just by being me and working hard.

Why have I felt so unsure about being in the competition, and why did I eventually make this decision?

I myself had heard about this competition previously, but after hearing time and time again that beauty pageants are more than “looks” and “pressure to be perfect” I thought – fine. If I’ll do this for one reason only – to fully promote an important case, what will it be like? Will it feel like that actually is the most important thing in the competition? I have been objective – listened to different opinions, thought about my gut feeling, and honestly tried my best to see what the competition really stands for. After getting to experience this completely for myself, one of the reasons for my choice is because – yes, the competitions is about more than just beauty and perfection – money.

We’re getting judged and getting points for sponsors that gives us (and the competition) money, we’ll have to pay a fee when it’s getting closer to the finale just to get through it, other people will have to use from their money just to vote for us. We get points for media as long as it’s mentioned that we’re a contestant in Miss Norway 2018. So it doesn’t matter what else is said? When you have the opportunity to reach out to so many people with media, why shouldn’t it be more important to promote a good cause that actually can help others? You also get points for charity – meaning you can take a photo of yourself while walking collecting money or helping someone poor. And yes that is important and a good thing to do. But what about when you choose to help in other ways, some way that’s not seen as charity? I choose to support, help and spread knowledge to poor, rich, young, adults, the whole society – the ones getting ignored – a huge problem in the whole world. Mental health, selective mutism. It does not give any points in a competition like this, unless I go to media and it says I’m in Miss Norway 2018. Where’s the focus to help others without showing off?

What made me continue was how far I got and everything I accomplished regarding selective mutism. But then again I’m forced to take a few steps back and look at what’s actually happened. I haven’t made it happen because of the competition. I have achieved everything because I have worked hard by myself, shared my personal story, contacted media about my case and just generally really worked hard. And that is something I will continue doing! I dont feel like the competition is something I want to support anymore. It’s not what I stand for.

I have experienced that it’s very much about applauding individual girls if they can get in money for the competition, but if you can help families and make a difference in someones everyday life without getting money for it – it’s not of the same value. There’s a lot of comments that I personally feel is being said and written with a negative meaning by certain people who feel empowered by their position in the Miss N. organisation and possibly feeling they can decide over the girls on a certain level – and anyone who knows me know how strongly I’m against people mistreating and misbehaving because of their “authority”. 

On top of that my continuous experience as a model plays a part in this. After a lot of years of experience in the industry it’s so important feeling free in what I do, both creatively and as work. Especially representing something professionally that I can stand for. If I do modeling jobs it will have to be “clarified” with Miss N. and possible salary has to be shared, just because I’m a contestant. When it’s something I have worked and established from nothing, by myself, after years of hard work, it’s not right for me to give everything away to someone else – including values and work. It’s had such a tremendous meaning for my life and who I am today as a person – and it’s not something I will just let go of like that.

I also need to think of the photoshoot I do so it’s “appropriate” for the competition. That’s not me. It’s also been written in light of the competition that models are “angry” and beauty contestants are “happy”. When you are part of the professional business and have experienced a lot of different things it’s very clear that modeling is about creativity, art, feelings and inspiration. It’s so much more. I also have so much more I want to share with you guys. I can’t say no to other opportunities, jobs, collabs and so on – that can have a much bigger meaning to me. I feel like it’s so much bigger than a competition where everything needs to be “accepted”, and I need to pause so much. On top of that I have already distanced myself from modeling agencies that takes big parts of girls lives, so why would I continue this competition when it takes even more from me – why should I be in a finale when I don’t want to win? I wouldn’t choose to do this for another year – I want to do so much more.

I also don’t want to take the opportunity away from the other girls, the ones who feels like this is something they can stand for and work hard for. They are amazing girls, and remember that this is how I personally see it. We have all lived different lives, are different people – and with that comes different opinions and thoughts about certain things and experiences. I wish you all the best of luck with everything you choose to do ❤

I have also met others who previously participated in this competition, and they are also amazing, strong girls.

I always think you should listen to your gut. From the beginning and all the way up to me being a finalist it’s has never felt completely right for me – it’s something I don’t want to support and stand for.

Personally I do think there’s a reason why the competition has the rumour it does here in Norway. From the beginning when I was introduced there were some strong remarks being said towards previous contestant through a video conference, with both pictures of the person, and comments I still think about. Maybe that will be me now? I’ll survive.

I believe in strong girls standing up for themselves and using their opportunities to their best effort in making changes and helping others. That’s what I am doing now. I don’t feel like the competition does that. I had a tiny hope that Miss Norway was about something more important. Something bigger.

Thank you so much to everyone for your support. Everyone that has written emails, listened to and shared my story and my case. I will of course continue my fight – selective mutism and mental health. I will continue spreading knowledge in media and to schools like I have done. I will also be having talks about it. I’m so proud of everything I have achieved. I’m so grateful for you guys – friends, family, acquaintances , strangers – that you have always seen the importance in what I do. Thank you.

And of course – now you’ll see even more from photoshoots, work, videos – more of what I want to show you guys and I’ll be even more creative. There’s so much to come!

I’m so happy and I feel so free after making this decision. I need to focus on more important and bigger things now. I know what’s right now and I don’t hesitate for a second.

I hope you can always count on me to speak my mind and opinions.

Let’s gooooo!

SM · Thoughts

In The Local Paper – SM

Yesterday I was published in the local paper – I spoke about me being a semifinalist in Miss Norway 2018, but more than that I spoke about Selective Mutism. As i said earlier this year I really want to work harder to make people aware and more open when talking about mental health and also spreading the knowledge. Especially about mental disorders that is “forgotten” or just not known to most people, when it’s so much more common than what you would think if you haven’t heard of it before.

I talked about my personal experience and also how I want to use my voice in this competition to spread awareness. I know there’s a lot of you that started following my website both in America and England after previous posts about Selective Mutism, so I feel it’s important to share when something happens. Every step counts! Keep working hard ❤

IMG_2235

personal · SM

New Motivation – I Want To Change Something

Some of you might remember this blog post. Selective Mutism affects about every 1 in 1000 kid. It affected me. The truth is there is not enough knowledge anywhere about this anxiety disorder. There is not enough help for kids struggling and parents struggling. My mom and I was a team and we managed it together, I got through it stronger than ever. Sometimes you will need more help. You should be able to get professional help, it is such a serious disorder.

But where’s the help? Why is it that so many doctors, professionals in mental health – no one knows more about it? Why have teachers not been educated more about such a disorder, when time after time there’s someone right in front of them, in their class, struggling so terribly?

After my blog posts and shares in Facebook groups there have been people reaching out to me. A lot more then I would have thought. I hope my story can be an inspiration and that anyone struggling know that they can contact me wherever and whenever. I’m here. There has been kids, parents, teenagers and adults – it doesn’t matter what age, you can be affected regardless.

But it’s not enough, I know that. I want to work harder so that more people can get educated about this anxiety disorder. That teachers can understand they make it so much worse for someone with SM by trying to make them talk in class or punishing them because they are not speaking. So much worse!

And just using some of my platforms to talk more about this, and share it as well is somewhere to start. I’m motivated – more people needs to understand what Selective Mutism really is.

Photo on 07-01-18 at 20.09 #2

Photo on 07-01-18 at 20.09

I just got back from Oslo today and have been sitting in this same spot working and planning all day. Tiiiiired! But this is me right now so why not just share it with you guys. Hope everyone’s good ❤