Personlig

HVA SER JEG FRAM TIL?

401E0252-64A6-4F95-91D7-017CB5BFD8E5

  • Å flytte inn i en egen leilighet som IKKE deles med andre! Fra modell leiligheter, kollektiv i London, kollektiv i Oslo og delt leilighet her i Sydney skal det blir så godt å kunne ha noe helt eget. (Ikke helt da, men så nært vi kommer akkurat nå)

 

  • Å se familien min igjen! Dette vet dere allerede, men det blir så bra. Til tross for at jeg har reist en del tidligere har mamma for eksempel alltid kunne besøkt meg, men denne gangen har jeg faktisk vært borte fra alle i et halvt år?! Jeg har også fått en ny tanteunge som jeg ikke har fått sett enda. Jeg har bare ett søsken og det at broren min har blitt far for andre gang er så utrolig stort, og det er så kult å se hvordan han har vokst. Jeg er så stolt!!

 

  • Å kunne reise i Europa igjen! Det høres kanskje litt teit ut nå som jeg har muligheten til å være her i Australia, men det jeg mener er at jeg gleder meg til å kunne dra til andre land rundt om i verden og at det ikke kommer til å være sykt dyrt, spesielt at jeg kan dra til Berlin der Mathilde og Amy bor. Ikke minst å bare kunne reise rundt i Norge, spesielt til broren min og familien.

 

  • Å jobbe mer med sminke! Jeg tenker å muligens prøve å jobbe litt innen sminke når jeg kommer meg tilbake til Norge. Jeg fant ut at jeg virkelig trivdes med det da jeg bodde i London, og fikk meg også en god del erfaring på ganske kort tid! Det hadde vært veldig gøy å kunne gjort mer av det!

 

  • Å nyte den siste tiden her i Australia! Det er liksom som om noe har løsnet og vi trives bedre her nå, og klarer også å sette pris på alt i mye større grad. Det er jo faktisk sykt kult at vi klarte alt vi hadde bestemt oss for. Vi hadde det sykt kult i Oslo og gjorde mye, til og med reiste, men samtidig ble vi bare der i under ett år for å spare opp slik at vi kunne flytte til Australia – akkurat slik som planen var.

F6E2732C-7D43-41B3-9713-5BB99A6E8C8E

Advertisements
Personlig

BILDER FRA MODELLTIDEN I MILANO

For dere som kjenner meg, eller som har fulgt med litt på bloggingen min tidligere – så har dere sikkert fått med dere hvordan begynnelsen av modellkarrieren min startet. Jeg var veldig ung og hørte på alt jeg ble fortalt – som til slutt førte til at jeg fikk et helt forvridd syn på hvordan jeg burde se ut for å kunne være en del av bransjen. På disse bildene bodde jeg i Milano og jobbet der, og hadde til og med lagt på meg etter å ha bodd i Athen og virkelig mistet mye av meg selv. Både fysisk og mentalt. Det er visse ting som føles så utrolig ekstremt og fremmed nå at jeg sliter med å kjenne meg igjen – at det faktisk var meg, at det faktisk var tankene mine og at det faktisk var ting jeg gjorde. Jeg synes synd på den jenta på de bildene, fordi jeg klarte aldri å virkelig nyte og sette pris på de opplevelsene jeg fikk fordi hodet mitt var stappet fullt med alt annet som omhandlet mat – hva, når, hvor mye osv. Jeg skriver ikke dette for å sammenligne to forskjellige kroppstyper generelt, men for å sette lys på at alle kan komme til det punktet der man mister seg selv og blir for påvirket – jeg selv trodde aldri at det skulle skje meg, og jeg fortsatte til og med å nekte for det når jeg var midt oppi det. Noe som jeg synes er helt sykt nå fordi jeg kunne aldri ha holdt på slik jeg gjorde da, nå i dag. Det er en helt annen verden og et helt annet liv.  Jeg vil også vise at man kan komme seg ut av det, man kan bli glad i seg selv og akseptere at man er sånn man er – og man kan gjøre akkurat det man vil, med akkurat den kroppen man har.

74207EDF-AE5A-401C-8A39-1991FF0D4540

Her ser dere da meg i Milano, sommeren 2014. Jeg er takknemlig for det jeg har vært i gjennom fordi det har gitt meg en annen forståelse og mer lærdom, men jeg skulle helt klart ønske at kroppen min hadde sluppet å gått igjennom den perioden. Man mishandler rett og slett seg selv.

80E0266B-E0F4-4974-9EE4-2419586D78D4

Her er meg i dag. Uretusjerte bilder, men fortsatt “modellbilder”. Det er en stor forskjell, og jeg har aldri verken sett ut som jeg har nå, trent så mye styrke som jeg gjør nå, eller spist så balansert som jeg gjør nå. Alt jeg vet er at jeg ER meg, jeg ER utrolig fornøyd med meg selv, og jeg ER fin akkurat som jeg er nå!

Jeg har feilet, lært og forstått – og jeg er takknemlig for den lærdommen jeg sitter igjen med. Nå som jeg er eldre vet jeg jo hvor utrolig mye voksne også kan feile, men det er så synd at det skal gå utover unge mennesker som ikke vet noe bedre. Som så gjerne vil bli akseptert og som så gjerne vil nå opp til forventinger. Jeg er så glad for ikke bare hvordan vei modellbransjen går nå, men også hvilken vei samfunnet går. Ja, det er fortsatt ting man kan klage på, det er det alltid, men akkurat nå driter jeg i det og hyller alle de som deler sine historier, tørr å stå opp for seg selv og si sine meninger. Alle de som er en del av at dette samfunnet flytter seg i en mer positiv retning når det kommer til kroppen og alles meninger om den.

Personlig

NOEN ÆRLIGE TANKER

8B6708FB-41FC-4958-A49C-6DE9EEB0B3A3

  • Jeg tenker mye på når vi skal “hjem”. Vi tenker jo at vi til slutt skal dra tilbake til Oslo, finne oss en leilighet og bli der en stund slik at vi kan ha større muligheter til å besøke familie og oftere dra på reiser. Dan har jo hele familien sin i London, og jeg har min litt spredt rundt i Norge. Samtidig er jeg litt skuffet over oss på en måte, fordi vi ikke har sett i nærheten av så mye som vi burde og ville ha gjort om vi drar hjem så snart. Jeg vil jo oppleve mye mer og dra hjem med enda flere minner, spesielt når man ikke vet når man kan få muligheten til å komme tilbake. Det er også så mye jeg gjerne skulle ha sagt om opplevelsen vår her, men så er det visse ting man bare ikke kan dele for hele verden heller da. Vi kunne liksom ikke ha visst alt dette på forhånd heller, og ingenting er bedre enn å sitte igjen med litt mer lærdom til slutt – uavhengig av hvordan det skjer. Vi får bare vente litt å ta det som det kommer! Vi begge er enige i at vi liker Sydney bedre nå enn det vi gjorde for en stund tilbake.

 

  • Jeg tenker at jeg muligens vil studere litt når jeg kommer hjem til Norge igjen. Det er noe jeg har tenkt en del på i det siste. Jeg har en helt annen tankegang enn det jeg hadde tidligere, og jeg setter mye mer pris på å lære nye ting som jeg kanskje ikke hadde vært så interessert i tidligere.

 

  • Jeg vil farge håret blondt! Altså… Jeg vet at en del av meg alltid kommer til å ha litt lyst å se hvordan jeg ser ut som blond igjen, og jeg føler at dette er den beste tiden å gjøre det på. Det er jo bare hår, så why not?

 

  • Noen ganger tror jeg helt ærlig at det beste er å kutte visse mennesker helt ut av livet ditt, uavhengig om de er familie. Det er ikke alle som er skapt til å være noe annet enn akkurat det mennesket de er, det kommer ingen forandring og det kommer ingen forståelse. Jeg synes uten tvil at det er trist, fordi jeg vet det er mange her i verden som såres og blir skuffet av mennesker man har visse forventninger til “bare fordi” de er familie. Og sånn skulle det jo gjerne vært, at familie oppfører seg som familie fordi “sånn er det”, men det kommer til et punkt der jeg føler at man bare må se den personen slik alle andre ser dem. Bare fordi de har fått tildelt en annen “rolle” i livet ditt betyr ikke det at de ville ha den rollen, at de vil leve opp til hva det betyr, eller at de i det hele tatt selv vet hva det betyr. Du må tenke på hvem som gjør deg godt her i livet, og kutte ut de som bare gir deg negative følelser.

 

  • En del av meg vil flytte tilbake til London!! Jeg begynte jo nesten å hate det helt på slutten, men jeg vet jo nå at det var mest som et resultat av de situasjonene jeg satte meg selv i. Likevel elsker jeg folkene der, mulighetene og generelt livet i byen! Jeg vet jo selv at jeg også ble ganske redd for terror på slutten, men det kan jo skje hvor som helst… Det var bare utrolig intens den perioden da alt skjedde i løpet av veldig kort tid, på steder jeg gikk forbi nesten hver dag. Det negative er at generell lønn er veldig lav der sammenlignet med kosten av å leve der fra dag til dag og alt som kommer med. Hmmm…

 

4C518CA5-714F-481D-BD70-320E057EDBB9

Photo: Bethany Victoria

Bildene i denne posten er fra shooten for en uke siden forresten! Deler flere på instagram, så gjerne følg med der hvis dere vil se resten! @martefre

Hverdag

BURSDAG, SYK KJÆRESTE OG MOBILBRUK

F646887C-AA1B-4050-A6BC-5C012A0AECB5

Her om dagen hadde som sagt Dan bursdag, og det måtte selvfølgelig feires! Jeg hadde planlagt en fiiin dag med minigolf på et sykt kult sted, middag og en liten surprise med vennene hans fra jobb på kvelden – før vi dro ut for både karaoke og til et utested helt til slutt!

Jeg ble skikkelig imponert over minigolf stedet vi dro til først. De hadde masse gode cocktails, mat og et sykt morsomt konsept. Jeg husker vi synes stedet i Oslo var ganske gøy, men det var helt ærlig ingenting i forhold til her. Dit må vi tilbake!

2BF26A59-9CB0-49A6-B78D-C569320B72B6

Ikke det beste bildet, men det var masse farger og neon lys overalt – så det var litt vanskelig å få til noe bedre.

Er det noen andre enn meg som unngår helt å bruke mobilen dagen etter at man har vært ute forresten? Det er ikke det at jeg har fylleangst, men jeg føler helt ærlig ingen trang til å ville bruke mobilen til noe annet enn musikk når jeg står i dusjen liksom. Jeg vil bare fokusere på å spise mat, se på film og kose meg. Derfor får man som regel ikke svar av meg heller. Det har jeg vel egentlig vær generelt litt dårlig på i det siste, men jeg er bare så lei av at vi må bruke mobilen til alt mulig. Haha, ja, jeg mener det. Eller mest det faktum at man alltid må være tilgjengelig liksom. Jeg elsker å kunne slå den på flymodus og ikke tenke på varsler og meldinger. Nå har jeg nesten alle varsler slått av uansett, men det kan fort bli et konstant stress som alltid ligger der uansett hva du gjør. Tror alle har godt av å koble av i blant!

Nå skal jeg først skrive litt mer til dere som jeg deler senere, og så skal lage taco til middag (kanskje se Ted Bundy filmen på Netflix??) og sove!! Har en veldig lang dag i morgen så jeg trenger så mye søvn som mulig. Har i tillegg en kjæreste som er utrooooolig syk (de som vet de vet), så han trenger nok litt ekstra omsorg. Og jeg må jobbe med å ikke bli så sinnsykt irritert hver gang han hoster når jeg sover. Det er seriøst så vanskelig å ikke slå når alle lydene kommer…. Hjelp.

Personlig

INSTAGRAM VS REALITY

For en fiiiin dag dette har vært. Egentlig uten noen veldig spesiell grunn, det er nok det at jeg har hatt helt fri og vært veldig produktiv fra tidlig i dag. Jeg har også tatt en liten powernap som ble litt lengre enn forventet, og som regel er det kjipt å våkne opp lenge etter det du hadde planlagt, men når man har gjort alle ærender og vasket leiligheten allerede er det kun digg å våkne opp uthvilt litt senere. Voksenlivet ❤

Ellers skal jeg bruke resten av kvelden (klokken er 20:30 her i Sydney nå) på å planlegge Dan sin bursdag som er neste mandag! Jeg kan ikke skrive alt for mye om det til tross for at jeg skriver på norsk, han bruker som regel å oversette blogginnleggene til engelsk. men jeg skal selvfølgelig dele dagen med dere når den kommer!

Jeg hadde også styremøte med Foreningen for Selektiv Mutisme her i går, over Skype selvfølgelig. Jeg skulle veldig mye heller ha vært der og kunne møtt alle ordentlig, det er så vanskelig å få vært skikkelig tilstede med dårlig lyd og i tillegg prøve å fokusere på å høre hva som blir sagt. Det er helt klart en av grunnene til at jeg gleder meg til å komme til Norge igjen. Det å få være enda mer tilstede og aktiv når det kommer til foreningen.

28F2BEEB-07DE-4991-BD77-E606DFD75E15

I morgen har jeg et tidlig møte, og så jobb senere på dagen. Jeg prøver også å få planlagt en shoot denne uka. Det er uten tvil en av de fine tingene med Instagram, du kan både bli kontaktet av (proffe) mennesker som vil samarbeide med deg, men du kan også finne utrolig gode fotografer som er i ditt område helt selv. Skal helt klart prøve å få til ca en shoot i uka fremover! Jeg vet at mange føler på press på grunn av sosiale medier, og jeg skjønner at det kan være utrolig vanskelig hvis du sammenligner deg med alle andre. Hvis du derimot klarer å bruke det som inspirasjon tror jeg mye kan endre seg. Da mener jeg ikke inspirasjon for hvordan du en dag vil se ut, men inspirasjon som kan være positivt for deg og det du vil gjøre. Enten det er å jobbe med sminke, ta bilder, reise, eller jobbe med mote. Du kan også bli inspirert til å ha en sunnere livsstil eller til å ta mer tak i livet ditt, du kan la deg inspirere av suksessrike mennesker som velger å dele livet sitt med deg. Bruker du det riktig tror jeg helt ærlig du kan lære mye og komme langt! Det aller viktigste er å være helt klar over at hver og en person VELGER selv hva de vil legge ut. Mange deler ikke det stygge bildet eller den dårlige dagen, men som mennesker mener jeg ikke at vi kan skylde på andre for at de ikke velger å gjøre det. Jeg mener at vi må jobbe mer med oss selv og kunne forstå at det finnes andre sider av mennesker til tross for at de ikke velger å dele eller vise det. Det handler på mange måter om å ikke være så naiv. Vi må ikke tro at alt bare er svart/hvitt.

Ellers er en god påminnelse også at du selv velger hvem du vil følge på Instagram 🙂 Jeg har aldri forstått hvordan så mange mennesker kan gå inn på visse profiler for å slenge dritt. Man oppsøker det jo helt selv? Det må bare handle om sjalusi og bitterhet. Det er så utrolig fjernt for meg at noen faktisk velger å bruke tiden sin på noe slikt når man garantert kunne trengt å brukt akkurat den tiden på å jobbe med seg selv.

“Remember, people who try to bring you down are already below you.”

Sist, men ikke minst;

Som sagt forstår jeg at man kan bli litt “lost” i Instagram og endre opp med å sammenligne seg med andre, men da har jeg et tips til dere, begynn å følg @beauty.false på Instagram. De sammenligner bilder fra virkeligheten med bilder kjendiser/influencere har postet selv. Du får det vel egentlig rett i trynet: Instagram er en plattform der du velger helt selv hvordan du vil at andre skal se deg, og det valget har alle andre også. Skal du være ekte, skal du være fake – hvordan vil du dele livet ditt? Mange deler et veldig uekte bilde av seg selv, og her får du litt av virkeligheten tilbake, noe som kan være fint som en liten påminnelse på at vi alle bare er mennesker 🙂

A425A7AB-3970-4931-9941-43631D2CFE59

bilder · Hverdag

PÅSKESHOW OG FUGLER I BUR

BEF3F267-32CA-4D99-AFE5-39670232A4C5

Det har vel egentlig ikke føltes som påske i år, men sånn var det når det var jul her også. Jeg vet ikke helt hva som spiller størst rolle, været eller det at jeg er så langt borte? Åh, jeg gleder meg sånn til å kunne være nærmere alle sammen ❤

Dan og jeg dro til “Sydney Royal Easter Show” her om dagen. Det er litt som en fornøyelsespark, deler av det i hvert fall, med masse forskjellige karuseller, boder, og butikker. De hadde liksom alt mulig der. Det var litt kaos og umulig å finne fram til tider, men det var gøy å se så mange mennesker samlet.

3C242D36-CA32-45E7-969A-6959AA357CF1

Ellers var det noe jeg virkelig ikke likte. De hadde et svært område/bygning med fullt av høner og ender i bur. Jeg tror de har blitt brukt for utstilling(?), ettersom de hadde vunnet 1.,2. plass osv. Jeg vet ikke om det var eggene deres eller hvordan de så ut som avgjorde om de hadde vunnet eller ikke… De hadde også egg på “utstilling”. Klarte ikke helt å sette meg inn i akkurat hvordan det foregikk, men bra for dyrene var det ikke – det er helt klart. De var i små bur og ble redd når folk gikk forbi, spesielt unger som skreik og ville røre og se. Kanskje har de det “bra” når de ikke er der de dagene (tviler), men det er uansett så sykt unødvendig å sette opp noe sånt. Det var også noen sauer vi så helt på slutten, som hadde alt for liten plass å gå rundt. De var alle helt oppi hverandre på en veldig liten gressbit. Hvorfor?? Er så sykt lei av at mennesker fortsetter å være så sykt egoister når det kommer til dyr. Hvis hunder har det vondt er det helt jævlig, men alle de andre spiller ingen rolle. Tok noen bilder slik at dere kan se hvordan det var.

F6CB26F3-07A3-41E1-B2EF-CA5E5D178E9E

Skjønner ikke at slike “eventer” alltid må involvere å putte dyr i unaturlige situasjoner der det er klart at de ikke trives i det hele tatt. Blir så sint. Det var også to kyllinger som nesten sloss, lagde veldig høye lyder og virket utrolig stresset – så står det selvfølgelig en barnefamilie som filmer og ler. Det er så utrolig frustrerende at voksne mennesker kan ha så stor mangel på kunnskap og empati når det kommer til dyreliv.

Har dere noen meninger om dette? Og gjerne del hva dere gjorde i påsken, jeg vil høre! ❤ 

Fakta · Lister

RARE FAKTA OM MEG

Hei og god påske ❤ Jeg tenkte å dele et veldig typisk blogger-innlegg med dere. Litt facts om meg – som jeg tenker de fleste ikke vet. Let’s go!

  • Jeg pusser ofte tennene når jeg dusjer. Altså jeg gjør det jo alltid når jeg står opp og legger meg, men hvis jeg feks. dusjer midt på dagen gjør jeg det også da. Jeg liker nok å pusse tennene mer enn gjennomsnittet, spesielt når jeg har en god tannkrem. Haha syking. Tannkrem er livet.

  • Jeg tenker ofte på døden og generelt menneskenes eksistens. Mange av mine tanker går ut på hvor små vi er og hvordan vi har laget alt dette rundt oss, et liv som består av å leve for papirlapper, forventninger om hvordan et menneskeliv skal leves, hvordan vi bryr oss så utrolig mye av hva andre mennesker synes. Hvis jeg i det hele tatt nærmer meg tanker som “åh nei men hva synes de?” – stopper jeg meg selv med en gang og minner meg selv på; om 100 år er vi alle borte, det har da INGENTING å si om du vil ha sex med to på en kveld eller om du synes rosa hår er kult eller om du får sparken fra jobben din. Ikke som regel mine dilemmaer nødvendigvis, men dere skjønner hva jeg mener. Vi er så utrolig små i det store og hele, og det gjelder ikke bare for deg, det gjelder akkurat like mye for “Sara” som sitter hjemme å slenger dritt om deg liksom. Jeg føler at livet endrer seg den dagen du innser at voksne fortsatt ikke har ting på stell, at alle mennesker går igjennom dritt og at det ikke er synd på deg, og at når du en dag mister noen for godt virkelig kjenner på hvor skjørt livet er. Alle mennesker har akkurat lik verdi – du er ikke mer spesiell eller mindre spesiell. Du er sykt heldig som får noen år her i verden fordi det er ingen selvfølge. Så slutt å bry deg om hva “Sara” sier, slutt å være redd for “autoritet” fra mennesker som liksom er “høyere opp” enn deg – det er bare noe vi mennesker selv har laget en visjon om. Vær takknemlig, vis respekt, speak up og slutt å være så redd for andre eller flau for å være den du er. Du får ikke flere sjanser så grip alle muligheter du har til å være akkurat slik du er.

  • Jeg skriver dikt i blant. Jeg må som regel være i et spesielt humør, men det er noe jeg kan sitte i timesvis å gjøre hvis det er en sånn kveld. Jeg tror helt siden jeg var lita og ikke snakket så mye, bare observerte, så har det vært mye store og små tanker i hodet mitt, og jeg liker å få skrevet det ned på en kreativ måte.

  • Jeg foretrekker å ha en dag der jeg er skikkelig produktiv og gjør masse forskjellig enn en hel dag med film og kos. Jeg trives best når jeg bruker både hodet og kroppen min. Jeg elsker for eksempel å kunne stå opp skikkelig tidlig, være sykt effektiv, for så å ha en koselig kveld med god mat sammen med en av mine nærmeste.

  • Da jeg var lita hadde jeg så sykt lyst til å bli danser. Jeg var nok litt for ukomfortabel når det kom til oppmerksomhet for at jeg kunne bli skikkelig god, men tenker å begynne å lære meg mer nå som jeg er eldre og mer komfortabel med både oppmerksomhet og meg selv. Jeg blir nok ingen proff danser akkurat, men jeg synes det er så teit når mennesker holder seg selv tilbake bare fordi “man skulle ha startet når man var ung” eller “det er for sent nå”. Du har en fungerende hjerne og er fullt kapabel til å lære hele livet ditt, hvorfor skal du IKKE fortsatt lære deg selv nye ferdigheter? Vi har så stor kapasitet som mennesker men er så sykt late når det kommer til å prøve noe nytt og komme oss ut av komfortsonen. Dette er noe jeg tror alle burde bli bedre på! Hvem bryr seg om du er 20 eller 40 liksom, du kan fortsatt bli flink til å tegne, danse eller skrive bok. Som sagt tidligere her oppe; hvem bryr seg om hva “Sara” sitter hjemme å sier om deg? Du blir i hvert fall flinkere til noe 🙂 Hvis dere lurer har jeg heller ingenting i mot noen som heter Sara, det var bare det første som kom opp i hodet mitt… Sorry Sara.

  • Jeg har vært utrolig interessert i krim og skumle historier/hendelser siden jeg var lita. Jeg skrev noen historier og tegnet noen tegninger da jeg gikk i barnehagen/begynte på skolen som kanskje ikke er sånn super vanlig for et barn. Vi har enda en bok jeg skrev i fra den tiden hjemme – vi skulle skrive forskjellige historier i den, og det hadde aldri noe å si for meg hva det måtte eller skulle handle om, jeg endte alltid opp med å slenge inn litt krim og skumle greier i historiene mine. Jeg har alltid på en måte likt å skremme meg selv. Jeg synes jo at true crime podcaster er helt forferdelige når man får høre hva andre mennesker har måtte gått gjennom, men det er fortsatt interresant for meg. Bare det å innse at det finnes mennesker som det, og hva som får folk til å gjøre slike ting. Rart å tenke på det, men alle har vært et uskyldig og hjelpesløs barn en gang i tiden.

  • Da jeg var lita brukte bestevenninnen min og jeg seriøst flere dager på å skrive av alle replikkene i en Mary Kate og Ashley Olsen film fordi vi skulle lage samme film selv med familiene våre. Det ble det rart nok ingenting av.

  • Jeg har alltid helt syke scenarioer i hodet mitt. Jeg kan se for meg at alt mulig kan skje når som helst. Terror, kidnapping, stalkere etc. Det har nok noe med å gjøre at jeg har hørt så mange sanne historier hvor syke ting har skjedd, men det påvirker meg ikke på noen annen måte enn at jeg alltid er litt ekstra obs og tar av meg headsettet når jeg går i tomme sidegater alene på kvelden liksom. Ellers lever jeg livet mitt til det fulle med litt terrorfrykt her og der 🙂 Jeg sjekker også nesten alltid under senga før jeg legger meg. Jeg husker at jeg hørte en gang at en kvinne i Bodø (!!) eller noe hadde funnet en ukjent mann under senga si en dag, og siden det har jeg bare gjort det. Jaja, syk i hodet til tider I guess, men det går fint.

  • Mitt favoritt outfit er bokser og stor t-skjorte. Lucky Dan.

  • Det å dele min historie med selektiv mutisme er det viktigste jeg har gjort i hele mitt liv.

3064AA4A-D30C-4C00-9733-539C6AFCC5B3

Gjerne del noen fakta om deg også! Og er det noe du kan kjenne deg igjen i?