reise

VI DRO TIL BLUE MOUNTAINS

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Se så fint… Vi tok toget i ca to timer fra Sydney for å komme til Blue Mountains og det var så utrolig fint. Vi kom først til en liten by/bygd der det var mange små søte spiseplasser og noen lokale klesbutikker. Jeg elsker slike steder!! Vi fant en vegetarisk restaurant, jeg bestilte meg toast og kaffe latte, og Dan bestilte curry og varm sjokolade (som jeg endte opp med å drikke).

ABCF87C1-F11C-4DA8-81A2-CF0C73B3DDF5

Det var også ISKALDT da vi gikk ut av toget og vi begge fikk litt sjokk. Vi hadde forventet at det var litt kaldere, men ikke SÅ kaldt. Det snødde til og med litt. (For oss som er vant med snø kan man nesten ikke si det, men det kom noen snøflak ned). Jeg hadde bare på med en tynn hettegenser og en dongerijakke, så vi måtte gå inn på en av de lokale klesbutikkene for å kjøpe noe litt varmere. Jeg var heldig og fant en hettejakke i teddy-stoff!! Dan endte opp med lue og votter.

263C3F99-8E35-46CB-8147-8B7C7B36E46BCA0598D4-BDE2-45A4-902B-009DA47A8C74

Dette var helt seriøst en av mine favorittdager her i Australia! Skikkelig fin opplevelse og helt klart et veldig fint minne ❤ Jeg hater at tiden går så fort, og med en gang noe fint er over blir det bare til noe du kan tenke tilbake på… Skulle ønske det gikk ann å oppleve spesielle dager på nytt. Uansett – dere skal få se enda mer av turen vår snart, fordi vi vlogget nemlig hele dagen! Da får dere basically se alt det vi også opplevde den dagen. Stay tuned!!

Spørsmål - svar

SVARER PÅ LESERSPØRSMÅL!

“Jeg lurte på hvordan livet ditt ble sånn som det er i dag? Hvordan har du mulighet til å reise så mye, hvordan ble du modell? Har du en utdanning? For meg så lever du drømme livet, jeg har lyst til å reise rundt og har alltid villet bli modell, men aner ikke hvordan! Dette er noe jeg vil høre mer om, om du kunne skrevet et innlegg om det og hvordan du får til alt og prosessen gjennom alt! Ser virkelig opp til deg og er misunnelig på alt du får til!”

For det første var dette en utrolig fin kommentar å få, takk for så fine ord ❤ Jeg føler jeg må dele svaret mitt litt opp får å få svart ordentlig og forklart godt nok.

Det at jeg har fått muligheten til å reise en god del mer enn “normalt” er nok på grunn av mamma, uten tvil. Ettersom jeg fikk tilbud om å reise hjemmefra da jeg var 16-17 kunne jeg aldri ha gjort det uten mammas tillatelse og støtte. Det betydde faktisk alt for meg at hun lot meg dra, og det er det fineste noen noensinne har gjort for meg. Det kan jo ikke være enkelt å si ja til at tenåringen din skal ut å reise helt alene, oppleve noe helt nytt ingen av oss hadde erfaring med, eller kjente noen som hadde erfaring med, og i tillegg kunne fullføre kravene skolen stilte. Bare det å la meg dra til noe så fremmed var nok utrolig skummelt, og på toppen av det hadde jeg angsten også som jeg fortsatt slet med. Samtidig tror jeg det på en annen side var utrolig lett for mamma å ta det valget. Vi to er så like, og jeg vet at hun så seg i selv i drømmene og ambisjonene mine, og dermed forsto hvor viktig det var for meg.

For å bli “modell”, har jeg faktisk stått på helt selv. Det er ikke noe jeg bare har fått i fanget. Jeg har jobbet, øvd, gått masse i høye heler, lest, tatt kontakt med utallige personer og rett og slett stått på. Flaks kan være utrolig viktig i slike settinger, men akkurat min flaks venter jeg enda på. I mellomtiden står jeg på og gjør mitt aller beste 🙂

Jeg har lært utrolig mye når det kommer til posering og har også blitt veldig god på å gå catwalk som et resultat av mange timers øving. Det er ikke skryting, men jeg har helt ærlig puttet utrolig mye tid inn i det og da er det et naturlig resultat.

Ellers husker jeg så godt da jeg gikk på skolen og jeg hadde gitt beskjed om at jeg skulle til Athen for å jobbe som modell i noen måneder, så husker jeg så godt at noen sa “ja, jeg kunne også blitt modell, men pappa vil at jeg skal gå på skolen fordi det er viktigere”. Jeg tror dere kan forstå akkurat hvordan type person det er snakk om, det finnes så mange som ikke klarer å være glade på andres vegne på grunn av bitterhet og sjalusi. Det er aldri bra. Uansett – det blir jo alltid litt meninger og forskjellig når man gjør noe unormalt her i Norge, spesielt i en liten by, som ikke alle andre kan få muligheten til. Det er bare sånn det er. Det kommer til et punkt der man bare må slutte å bry seg. Vil man noe nok, så slutter alle andres meninger å bety noe. Gjør det for deg selv!

Jeg har ikke en utdanning. Jeg gjorde så utrolig mye skolearbeid da jeg bodde i Athen, og jobbet også alene da jeg kom hjem, uten lærere. Det tok veldig på, men jeg vet jo at hvis jeg virkelig hadde vært dedikert hadde jeg klart å fortsette med skole og utdanning, så jeg skal ikke bruke det som noen som helst unnskyldning. Jeg brydde meg mer om andre ting, og det er jeg helt ærlig så utrolig glad for den dag i dag. Jeg er stolt over valgene jeg har tatt, og stolt over det jeg har lært – som rett og slett har gjort meg til den jeg er i dag. Nå føler jeg meg mye mer ivrig på å lære, og som jeg nevnte tidligere vurderer jeg å begynne å studere ganske snart. Jeg har alltid visst at det er noe jeg kunne komme tilbake til, så jeg har helt ærlig aldri stresset over det. Jeg vet at de mulighetene jeg fikk tidligere er noe jeg ikke hadde fått igjen, så jeg føler absolutt at jeg gjorde det riktige valget og det er en veldig god følelse.

Jeg forstår hvordan man kan tro at andre lever “drømmelivet” gjennom sosiale medier, det er jo ikke alltid realiteten som blir vist. Til tross for at jeg føler at jeg prøver å dele litt av det også – som at jeg fortsatt jobber vanlig jobb, jeg har dårlige dager, vi trives ikke å bo der vi bor nå osv… Samtidig skjønner jeg at når man ser reising, modelljobbing, kjæreste, fine bilder osv – at man da automatisk får et inntrykk av en annens persons liv som er fint og spesielt. Jeg har klart mye jeg er stolt av og gjør uten tvil mye gøy, men jeg er ikke i nærheten av der jeg veldig gjerne vil være. Jeg prøver å bli bedre, komme lengre og oppnå nye mål. Noen ganger er det veldig stressende, noen ganger føler man seg litt mislykket og jeg har en tendens til å bli ganske utålmodig. Jeg har uten tvil stått på for å kunne reise og gjøre mye av det jeg gjør, og hvis du virkelig vil gjøre noe lignende så klarer du det!

Det er også viktig å huske at alt ikke alltid er akkurat slik det ser ut på utsiden. Ingenting blir noensinne helt “perfekt”, men det handler om å nyte de fine øyeblikkene og sette pris på det man har akkurat her og nå, i tillegg til å jobbe for mål og drømmer som kan gi deg enda mer lykke her i livet ❤ Jobb hardt nok så tror jeg det er fullt mulig å få til det du har lyst til, bare ikke glem at livet skjer her og nå – og vi alle har noe å sette stor pris på. Det aller viktigste du har er øyeblikkene med de som står deg nær.

47A82D56-7758-4655-8D6B-8D28A3F28D46

Personlig

BILDER FRA MODELLTIDEN I MILANO

For dere som kjenner meg, eller som har fulgt med litt på bloggingen min tidligere – så har dere sikkert fått med dere hvordan begynnelsen av modellkarrieren min startet. Jeg var veldig ung og hørte på alt jeg ble fortalt – som til slutt førte til at jeg fikk et helt forvridd syn på hvordan jeg burde se ut for å kunne være en del av bransjen. På disse bildene bodde jeg i Milano og jobbet der, og hadde til og med lagt på meg etter å ha bodd i Athen og virkelig mistet mye av meg selv. Både fysisk og mentalt. Det er visse ting som føles så utrolig ekstremt og fremmed nå at jeg sliter med å kjenne meg igjen – at det faktisk var meg, at det faktisk var tankene mine og at det faktisk var ting jeg gjorde. Jeg synes synd på den jenta på de bildene, fordi jeg klarte aldri å virkelig nyte og sette pris på de opplevelsene jeg fikk fordi hodet mitt var stappet fullt med alt annet som omhandlet mat – hva, når, hvor mye osv. Jeg skriver ikke dette for å sammenligne to forskjellige kroppstyper generelt, men for å sette lys på at alle kan komme til det punktet der man mister seg selv og blir for påvirket – jeg selv trodde aldri at det skulle skje meg, og jeg fortsatte til og med å nekte for det når jeg var midt oppi det. Noe som jeg synes er helt sykt nå fordi jeg kunne aldri ha holdt på slik jeg gjorde da, nå i dag. Det er en helt annen verden og et helt annet liv.  Jeg vil også vise at man kan komme seg ut av det, man kan bli glad i seg selv og akseptere at man er sånn man er – og man kan gjøre akkurat det man vil, med akkurat den kroppen man har.

74207EDF-AE5A-401C-8A39-1991FF0D4540

Her ser dere da meg i Milano, sommeren 2014. Jeg er takknemlig for det jeg har vært i gjennom fordi det har gitt meg en annen forståelse og mer lærdom, men jeg skulle helt klart ønske at kroppen min hadde sluppet å gått igjennom den perioden. Man mishandler rett og slett seg selv.

80E0266B-E0F4-4974-9EE4-2419586D78D4

Her er meg i dag. Uretusjerte bilder, men fortsatt “modellbilder”. Det er en stor forskjell, og jeg har aldri verken sett ut som jeg har nå, trent så mye styrke som jeg gjør nå, eller spist så balansert som jeg gjør nå. Alt jeg vet er at jeg ER meg, jeg ER utrolig fornøyd med meg selv, og jeg ER fin akkurat som jeg er nå!

Jeg har feilet, lært og forstått – og jeg er takknemlig for den lærdommen jeg sitter igjen med. Nå som jeg er eldre vet jeg jo hvor utrolig mye voksne også kan feile, men det er så synd at det skal gå utover unge mennesker som ikke vet noe bedre. Som så gjerne vil bli akseptert og som så gjerne vil nå opp til forventinger. Jeg er så glad for ikke bare hvordan vei modellbransjen går nå, men også hvilken vei samfunnet går. Ja, det er fortsatt ting man kan klage på, det er det alltid, men akkurat nå driter jeg i det og hyller alle de som deler sine historier, tørr å stå opp for seg selv og si sine meninger. Alle de som er en del av at dette samfunnet flytter seg i en mer positiv retning når det kommer til kroppen og alles meninger om den.

Personlig

NOEN ÆRLIGE TANKER

8B6708FB-41FC-4958-A49C-6DE9EEB0B3A3

  • Jeg tenker mye på når vi skal “hjem”. Vi tenker jo at vi til slutt skal dra tilbake til Oslo, finne oss en leilighet og bli der en stund slik at vi kan ha større muligheter til å besøke familie og oftere dra på reiser. Dan har jo hele familien sin i London, og jeg har min litt spredt rundt i Norge. Samtidig er jeg litt skuffet over oss på en måte, fordi vi ikke har sett i nærheten av så mye som vi burde og ville ha gjort om vi drar hjem så snart. Jeg vil jo oppleve mye mer og dra hjem med enda flere minner, spesielt når man ikke vet når man kan få muligheten til å komme tilbake. Det er også så mye jeg gjerne skulle ha sagt om opplevelsen vår her, men så er det visse ting man bare ikke kan dele for hele verden heller da. Vi kunne liksom ikke ha visst alt dette på forhånd heller, og ingenting er bedre enn å sitte igjen med litt mer lærdom til slutt – uavhengig av hvordan det skjer. Vi får bare vente litt å ta det som det kommer! Vi begge er enige i at vi liker Sydney bedre nå enn det vi gjorde for en stund tilbake.

 

  • Jeg tenker at jeg muligens vil studere litt når jeg kommer hjem til Norge igjen. Det er noe jeg har tenkt en del på i det siste. Jeg har en helt annen tankegang enn det jeg hadde tidligere, og jeg setter mye mer pris på å lære nye ting som jeg kanskje ikke hadde vært så interessert i tidligere.

 

  • Jeg vil farge håret blondt! Altså… Jeg vet at en del av meg alltid kommer til å ha litt lyst å se hvordan jeg ser ut som blond igjen, og jeg føler at dette er den beste tiden å gjøre det på. Det er jo bare hår, så why not?

 

  • Noen ganger tror jeg helt ærlig at det beste er å kutte visse mennesker helt ut av livet ditt, uavhengig om de er familie. Det er ikke alle som er skapt til å være noe annet enn akkurat det mennesket de er, det kommer ingen forandring og det kommer ingen forståelse. Jeg synes uten tvil at det er trist, fordi jeg vet det er mange her i verden som såres og blir skuffet av mennesker man har visse forventninger til “bare fordi” de er familie. Og sånn skulle det jo gjerne vært, at familie oppfører seg som familie fordi “sånn er det”, men det kommer til et punkt der jeg føler at man bare må se den personen slik alle andre ser dem. Bare fordi de har fått tildelt en annen “rolle” i livet ditt betyr ikke det at de ville ha den rollen, at de vil leve opp til hva det betyr, eller at de i det hele tatt selv vet hva det betyr. Du må tenke på hvem som gjør deg godt her i livet, og kutte ut de som bare gir deg negative følelser.

 

  • En del av meg vil flytte tilbake til London!! Jeg begynte jo nesten å hate det helt på slutten, men jeg vet jo nå at det var mest som et resultat av de situasjonene jeg satte meg selv i. Likevel elsker jeg folkene der, mulighetene og generelt livet i byen! Jeg vet jo selv at jeg også ble ganske redd for terror på slutten, men det kan jo skje hvor som helst… Det var bare utrolig intens den perioden da alt skjedde i løpet av veldig kort tid, på steder jeg gikk forbi nesten hver dag. Det negative er at generell lønn er veldig lav der sammenlignet med kosten av å leve der fra dag til dag og alt som kommer med. Hmmm…

 

4C518CA5-714F-481D-BD70-320E057EDBB9

Photo: Bethany Victoria

Bildene i denne posten er fra shooten for en uke siden forresten! Deler flere på instagram, så gjerne følg med der hvis dere vil se resten! @martefre

Sminke/Hår

HVORDAN JEG KLIPPER HÅRET SELV! + EN FIN NYHET <3

FAA9C8FB-4263-4C78-97F9-45595963DF3A

Frisører får vel litt panikk når de ser dette, men utenom å farge det hos frisøren er dette det eneste jeg gjør. Finner fram en helt random saks og klipper opp håret rundt ansiktet. Jeg synes det blir så kjedelig når jeg har det slik som du ser på de øverste bildene, så da er dette løsningen min. Jeg foretrekker det egentlig når jeg har krøllet det og det blir litt mer “liv” i det. Er jeg hjemme får jeg alltid mamma til å klippe det litt i lengden også, det har aldri vært noe jeg orker å gjøre hos frisør. Jeg føler at de alltid klipper for mye, og i tillegg synes jeg det er så unødvendig å betale for å klippe av 2 cm liksom. Gjerrig dame, don’t hate me plz. (Jeg ser så sykt sur ut på det øverste bilder til høyre forresten, haha.)

Men til det aller viktigste som har skjedd i livet mitt siden sist; JEG HAR BLITT TANTE! For andre gang ❤ Jeg gleder meg sånn til å få møte han. Åh. Jeg er så utrolig glad for at vår lille familie blir litt større. Så stolt av både broren min og kjæresten hans.

Den siste tiden i Sydney har faktisk vært utrolig fin. Vi har vært mye ute, dratt til nye steder og egentlig bare kjent på en mye bedre følelse her. Jeg håper virkelig vi får muligheten til å spare opp og reise litt rundt i Australia før vi drar herfra, fordi det er så sykt mye mer for oss å se og oppleve.

FACAE286-35F9-4B6C-BA2E-12379232B516

Hvor ofte klipper dere håret, og drar dere alltid til frisør eller gjør dere det hjemme? 

bilder · Hverdag

PÅSKESHOW OG FUGLER I BUR

BEF3F267-32CA-4D99-AFE5-39670232A4C5

Det har vel egentlig ikke føltes som påske i år, men sånn var det når det var jul her også. Jeg vet ikke helt hva som spiller størst rolle, været eller det at jeg er så langt borte? Åh, jeg gleder meg sånn til å kunne være nærmere alle sammen ❤

Dan og jeg dro til “Sydney Royal Easter Show” her om dagen. Det er litt som en fornøyelsespark, deler av det i hvert fall, med masse forskjellige karuseller, boder, og butikker. De hadde liksom alt mulig der. Det var litt kaos og umulig å finne fram til tider, men det var gøy å se så mange mennesker samlet.

3C242D36-CA32-45E7-969A-6959AA357CF1

Ellers var det noe jeg virkelig ikke likte. De hadde et svært område/bygning med fullt av høner og ender i bur. Jeg tror de har blitt brukt for utstilling(?), ettersom de hadde vunnet 1.,2. plass osv. Jeg vet ikke om det var eggene deres eller hvordan de så ut som avgjorde om de hadde vunnet eller ikke… De hadde også egg på “utstilling”. Klarte ikke helt å sette meg inn i akkurat hvordan det foregikk, men bra for dyrene var det ikke – det er helt klart. De var i små bur og ble redd når folk gikk forbi, spesielt unger som skreik og ville røre og se. Kanskje har de det “bra” når de ikke er der de dagene (tviler), men det er uansett så sykt unødvendig å sette opp noe sånt. Det var også noen sauer vi så helt på slutten, som hadde alt for liten plass å gå rundt. De var alle helt oppi hverandre på en veldig liten gressbit. Hvorfor?? Er så sykt lei av at mennesker fortsetter å være så sykt egoister når det kommer til dyr. Hvis hunder har det vondt er det helt jævlig, men alle de andre spiller ingen rolle. Tok noen bilder slik at dere kan se hvordan det var.

F6CB26F3-07A3-41E1-B2EF-CA5E5D178E9E

Skjønner ikke at slike “eventer” alltid må involvere å putte dyr i unaturlige situasjoner der det er klart at de ikke trives i det hele tatt. Blir så sint. Det var også to kyllinger som nesten sloss, lagde veldig høye lyder og virket utrolig stresset – så står det selvfølgelig en barnefamilie som filmer og ler. Det er så utrolig frustrerende at voksne mennesker kan ha så stor mangel på kunnskap og empati når det kommer til dyreliv.

Har dere noen meninger om dette? Og gjerne del hva dere gjorde i påsken, jeg vil høre! ❤