Spørsmål - svar

SVARER PÅ LESERSPØRSMÅL!

“Jeg lurte på hvordan livet ditt ble sånn som det er i dag? Hvordan har du mulighet til å reise så mye, hvordan ble du modell? Har du en utdanning? For meg så lever du drømme livet, jeg har lyst til å reise rundt og har alltid villet bli modell, men aner ikke hvordan! Dette er noe jeg vil høre mer om, om du kunne skrevet et innlegg om det og hvordan du får til alt og prosessen gjennom alt! Ser virkelig opp til deg og er misunnelig på alt du får til!”

For det første var dette en utrolig fin kommentar å få, takk for så fine ord ❤ Jeg føler jeg må dele svaret mitt litt opp får å få svart ordentlig og forklart godt nok.

Det at jeg har fått muligheten til å reise en god del mer enn “normalt” er nok på grunn av mamma, uten tvil. Ettersom jeg fikk tilbud om å reise hjemmefra da jeg var 16-17 kunne jeg aldri ha gjort det uten mammas tillatelse og støtte. Det betydde faktisk alt for meg at hun lot meg dra, og det er det fineste noen noensinne har gjort for meg. Det kan jo ikke være enkelt å si ja til at tenåringen din skal ut å reise helt alene, oppleve noe helt nytt ingen av oss hadde erfaring med, eller kjente noen som hadde erfaring med, og i tillegg kunne fullføre kravene skolen stilte. Bare det å la meg dra til noe så fremmed var nok utrolig skummelt, og på toppen av det hadde jeg angsten også som jeg fortsatt slet med. Samtidig tror jeg det på en annen side var utrolig lett for mamma å ta det valget. Vi to er så like, og jeg vet at hun så seg i selv i drømmene og ambisjonene mine, og dermed forsto hvor viktig det var for meg.

For å bli “modell”, har jeg faktisk stått på helt selv. Det er ikke noe jeg bare har fått i fanget. Jeg har jobbet, øvd, gått masse i høye heler, lest, tatt kontakt med utallige personer og rett og slett stått på. Flaks kan være utrolig viktig i slike settinger, men akkurat min flaks venter jeg enda på. I mellomtiden står jeg på og gjør mitt aller beste 🙂

Jeg har lært utrolig mye når det kommer til posering og har også blitt veldig god på å gå catwalk som et resultat av mange timers øving. Det er ikke skryting, men jeg har helt ærlig puttet utrolig mye tid inn i det og da er det et naturlig resultat.

Ellers husker jeg så godt da jeg gikk på skolen og jeg hadde gitt beskjed om at jeg skulle til Athen for å jobbe som modell i noen måneder, så husker jeg så godt at noen sa “ja, jeg kunne også blitt modell, men pappa vil at jeg skal gå på skolen fordi det er viktigere”. Jeg tror dere kan forstå akkurat hvordan type person det er snakk om, det finnes så mange som ikke klarer å være glade på andres vegne på grunn av bitterhet og sjalusi. Det er aldri bra. Uansett – det blir jo alltid litt meninger og forskjellig når man gjør noe unormalt her i Norge, spesielt i en liten by, som ikke alle andre kan få muligheten til. Det er bare sånn det er. Det kommer til et punkt der man bare må slutte å bry seg. Vil man noe nok, så slutter alle andres meninger å bety noe. Gjør det for deg selv!

Jeg har ikke en utdanning. Jeg gjorde så utrolig mye skolearbeid da jeg bodde i Athen, og jobbet også alene da jeg kom hjem, uten lærere. Det tok veldig på, men jeg vet jo at hvis jeg virkelig hadde vært dedikert hadde jeg klart å fortsette med skole og utdanning, så jeg skal ikke bruke det som noen som helst unnskyldning. Jeg brydde meg mer om andre ting, og det er jeg helt ærlig så utrolig glad for den dag i dag. Jeg er stolt over valgene jeg har tatt, og stolt over det jeg har lært – som rett og slett har gjort meg til den jeg er i dag. Nå føler jeg meg mye mer ivrig på å lære, og som jeg nevnte tidligere vurderer jeg å begynne å studere ganske snart. Jeg har alltid visst at det er noe jeg kunne komme tilbake til, så jeg har helt ærlig aldri stresset over det. Jeg vet at de mulighetene jeg fikk tidligere er noe jeg ikke hadde fått igjen, så jeg føler absolutt at jeg gjorde det riktige valget og det er en veldig god følelse.

Jeg forstår hvordan man kan tro at andre lever “drømmelivet” gjennom sosiale medier, det er jo ikke alltid realiteten som blir vist. Til tross for at jeg føler at jeg prøver å dele litt av det også – som at jeg fortsatt jobber vanlig jobb, jeg har dårlige dager, vi trives ikke å bo der vi bor nå osv… Samtidig skjønner jeg at når man ser reising, modelljobbing, kjæreste, fine bilder osv – at man da automatisk får et inntrykk av en annens persons liv som er fint og spesielt. Jeg har klart mye jeg er stolt av og gjør uten tvil mye gøy, men jeg er ikke i nærheten av der jeg veldig gjerne vil være. Jeg prøver å bli bedre, komme lengre og oppnå nye mål. Noen ganger er det veldig stressende, noen ganger føler man seg litt mislykket og jeg har en tendens til å bli ganske utålmodig. Jeg har uten tvil stått på for å kunne reise og gjøre mye av det jeg gjør, og hvis du virkelig vil gjøre noe lignende så klarer du det!

Det er også viktig å huske at alt ikke alltid er akkurat slik det ser ut på utsiden. Ingenting blir noensinne helt “perfekt”, men det handler om å nyte de fine øyeblikkene og sette pris på det man har akkurat her og nå, i tillegg til å jobbe for mål og drømmer som kan gi deg enda mer lykke her i livet ❤ Jobb hardt nok så tror jeg det er fullt mulig å få til det du har lyst til, bare ikke glem at livet skjer her og nå – og vi alle har noe å sette stor pris på. Det aller viktigste du har er øyeblikkene med de som står deg nær.

47A82D56-7758-4655-8D6B-8D28A3F28D46

Advertisements
Hverdag · Personlig

HVOR JOBBER JEG? HVORDAN ER DET Å BO I SYDNEY? + mer

7E43731B-7E11-4C16-8502-E60C44E98A59

Dette er første gangen på lenge at jeg skriver norsk her igjen, men fra nå av blir det mye mer av det har jeg bestemt meg for. Jeg deler jo alltid videoer/bilder på instagram og YouTube på engelsk, og det kommer jeg til å fortsette å gjøre. Det er viktig for meg at alle mine “ikke-norske” venner og bekjente kan forstå, og spesielt når det kommer til videoer om selektiv mutisme ettersom enda fler får muligheten til å høre, dele og forstå. Også er jo selvfølgelig kjæresten min engelsk som dere sikkert vet, så jeg har snakket mest engelsk i det daglige ca de to/tre siste årene faktisk. Det er litt rart å tenke på. Jeg husker da jeg var lita og planla med bestevenninnen at når vi ble tenåringer (fordi da var vi liksom voksne) så skulle vi flytte til England å få britiske kjærester. I made it 😉

Uansett – jeg føler jo at norsk er mer personlig for meg når jeg skriver, og jeg vil kunne dele mer her på bloggen, spesielt nå som vi bor i Sydney og har et litt annerledes hverdagsliv (eller kanskje mer annerledes omgivelser).

Så kort oppdatert akkurat nå:

  • Vi bor i Newtown I Sydney. Kult område, mer urbant og “London-vibes” enn andre områder. Mange vintage butikker og veganske spiseplasser.
  • Vi liker egentlig ikke å bo i Sydney. Det er en fin by, ingen tvil om det. Men har du allerede sett en storby har du liksom nesten vært her. Personlig synes ikke Dan og jeg at det er en plass vi virkelig trives å bo på – det er litt vanskelig å sette ord på akkurat hva det er, men det er uten tvil en god del faktorer som spiller inn. Det er ting som vi kanskje burde ha tenkt mer på, men som jeg egentlig ikke kan skrive så alt for mye om. Vi bor jo med noen andre også, så det gjør situasjonen uten tvil litt annerledes. Vi har en veldig koselig leilighet da, og har det jo ikke kjipt – vi skal ikke klage!
  • Vi må se mer av Australia! Bare den ene turen vi tok litt utenfor Sydney var helt fantastisk. Dere må IKKE tro at vi ikke liker Australia bare fordi vi ikke er en fan av Sydney, fordi jeg synes at feks The Gold Coast ser helt fantastisk ut. Australia er så utrolig stort, og jeg tror det er mange helt fantastiske steder! Bare ikke vær basic som oss å dra til Syndey 🙂
  • Jeg jobber på Hooters og har akkurat signert med et modellbyrå her, i tillegg til det gjør jeg litt freelance modell jobbing også – det har faktisk vært veldig gøy til nå! Og det er så digg å faktisk få bra betalt for den jobben man gjør. Jeg er så lei av de gangene jobbtilbud kommer med “ikke betalt men man får gode bilder og exposure”. Jeg tror alle som gjør noe kreativt som modell, fotograf, mua osv er vant til å høre akkurat det. Vi gjør en god jobb og fortjener å få betalt som alle andre.
  • Jeg har faktisk blitt styremedlem i Foreningen for Selektiv Mutisme og det er jeg veldig stolt av! Det at jeg får være en større del av noe som betyr så mye for så mange er jeg veldig takknemlig for.
  • Jeg savner familien min og vennene mine. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte på når jeg hoppet på et fly og flyttet til andre siden av jorda. Det siste året føler jeg har ting har endret seg litt, og da jeg bodde i Oslo og bare kunne fly hjem til Bodø, til Berlin og til Rissa var det helt fantastisk. Jeg føler bare det har gått opp for meg hvor utrolig viktig det er å kunne dele livet mitt med de som betyr mest for meg. Ja, jeg vil reise og oppleve – men ikke hvis jeg ikke kan komme hjem når jeg vil eller dele opplevelsene med mine nærmeste. Det er det som betyr noe for meg. I tillegg har jeg jo blitt tante og har verdens søteste tanteunge (og nr. 2 kommer straks!!), og jeg vil kunne være der nå som vår lille familie har blitt litt større.

Okei, så det var en liten og rask oppdatering fra meg! Har dere spørsmål som dere vil jeg skal svare på, eller noe dere vil jeg skal skrive om – legg igjen en kommentar. Jeg kommer tilbake med mer, så stay tuned!