Spørsmål - svar

SVARER PÅ LESERSPØRSMÅL!

“Jeg lurte på hvordan livet ditt ble sånn som det er i dag? Hvordan har du mulighet til å reise så mye, hvordan ble du modell? Har du en utdanning? For meg så lever du drømme livet, jeg har lyst til å reise rundt og har alltid villet bli modell, men aner ikke hvordan! Dette er noe jeg vil høre mer om, om du kunne skrevet et innlegg om det og hvordan du får til alt og prosessen gjennom alt! Ser virkelig opp til deg og er misunnelig på alt du får til!”

For det første var dette en utrolig fin kommentar å få, takk for så fine ord ❤ Jeg føler jeg må dele svaret mitt litt opp får å få svart ordentlig og forklart godt nok.

Det at jeg har fått muligheten til å reise en god del mer enn “normalt” er nok på grunn av mamma, uten tvil. Ettersom jeg fikk tilbud om å reise hjemmefra da jeg var 16-17 kunne jeg aldri ha gjort det uten mammas tillatelse og støtte. Det betydde faktisk alt for meg at hun lot meg dra, og det er det fineste noen noensinne har gjort for meg. Det kan jo ikke være enkelt å si ja til at tenåringen din skal ut å reise helt alene, oppleve noe helt nytt ingen av oss hadde erfaring med, eller kjente noen som hadde erfaring med, og i tillegg kunne fullføre kravene skolen stilte. Bare det å la meg dra til noe så fremmed var nok utrolig skummelt, og på toppen av det hadde jeg angsten også som jeg fortsatt slet med. Samtidig tror jeg det på en annen side var utrolig lett for mamma å ta det valget. Vi to er så like, og jeg vet at hun så seg i selv i drømmene og ambisjonene mine, og dermed forsto hvor viktig det var for meg.

For å bli “modell”, har jeg faktisk stått på helt selv. Det er ikke noe jeg bare har fått i fanget. Jeg har jobbet, øvd, gått masse i høye heler, lest, tatt kontakt med utallige personer og rett og slett stått på. Flaks kan være utrolig viktig i slike settinger, men akkurat min flaks venter jeg enda på. I mellomtiden står jeg på og gjør mitt aller beste 🙂

Jeg har lært utrolig mye når det kommer til posering og har også blitt veldig god på å gå catwalk som et resultat av mange timers øving. Det er ikke skryting, men jeg har helt ærlig puttet utrolig mye tid inn i det og da er det et naturlig resultat.

Ellers husker jeg så godt da jeg gikk på skolen og jeg hadde gitt beskjed om at jeg skulle til Athen for å jobbe som modell i noen måneder, så husker jeg så godt at noen sa “ja, jeg kunne også blitt modell, men pappa vil at jeg skal gå på skolen fordi det er viktigere”. Jeg tror dere kan forstå akkurat hvordan type person det er snakk om, det finnes så mange som ikke klarer å være glade på andres vegne på grunn av bitterhet og sjalusi. Det er aldri bra. Uansett – det blir jo alltid litt meninger og forskjellig når man gjør noe unormalt her i Norge, spesielt i en liten by, som ikke alle andre kan få muligheten til. Det er bare sånn det er. Det kommer til et punkt der man bare må slutte å bry seg. Vil man noe nok, så slutter alle andres meninger å bety noe. Gjør det for deg selv!

Jeg har ikke en utdanning. Jeg gjorde så utrolig mye skolearbeid da jeg bodde i Athen, og jobbet også alene da jeg kom hjem, uten lærere. Det tok veldig på, men jeg vet jo at hvis jeg virkelig hadde vært dedikert hadde jeg klart å fortsette med skole og utdanning, så jeg skal ikke bruke det som noen som helst unnskyldning. Jeg brydde meg mer om andre ting, og det er jeg helt ærlig så utrolig glad for den dag i dag. Jeg er stolt over valgene jeg har tatt, og stolt over det jeg har lært – som rett og slett har gjort meg til den jeg er i dag. Nå føler jeg meg mye mer ivrig på å lære, og som jeg nevnte tidligere vurderer jeg å begynne å studere ganske snart. Jeg har alltid visst at det er noe jeg kunne komme tilbake til, så jeg har helt ærlig aldri stresset over det. Jeg vet at de mulighetene jeg fikk tidligere er noe jeg ikke hadde fått igjen, så jeg føler absolutt at jeg gjorde det riktige valget og det er en veldig god følelse.

Jeg forstår hvordan man kan tro at andre lever “drømmelivet” gjennom sosiale medier, det er jo ikke alltid realiteten som blir vist. Til tross for at jeg føler at jeg prøver å dele litt av det også – som at jeg fortsatt jobber vanlig jobb, jeg har dårlige dager, vi trives ikke å bo der vi bor nå osv… Samtidig skjønner jeg at når man ser reising, modelljobbing, kjæreste, fine bilder osv – at man da automatisk får et inntrykk av en annens persons liv som er fint og spesielt. Jeg har klart mye jeg er stolt av og gjør uten tvil mye gøy, men jeg er ikke i nærheten av der jeg veldig gjerne vil være. Jeg prøver å bli bedre, komme lengre og oppnå nye mål. Noen ganger er det veldig stressende, noen ganger føler man seg litt mislykket og jeg har en tendens til å bli ganske utålmodig. Jeg har uten tvil stått på for å kunne reise og gjøre mye av det jeg gjør, og hvis du virkelig vil gjøre noe lignende så klarer du det!

Det er også viktig å huske at alt ikke alltid er akkurat slik det ser ut på utsiden. Ingenting blir noensinne helt “perfekt”, men det handler om å nyte de fine øyeblikkene og sette pris på det man har akkurat her og nå, i tillegg til å jobbe for mål og drømmer som kan gi deg enda mer lykke her i livet ❤ Jobb hardt nok så tror jeg det er fullt mulig å få til det du har lyst til, bare ikke glem at livet skjer her og nå – og vi alle har noe å sette stor pris på. Det aller viktigste du har er øyeblikkene med de som står deg nær.

47A82D56-7758-4655-8D6B-8D28A3F28D46

Advertisements
mental health

BEFORE & AFTER – Gaining Happiness

Times have changed and I know a lot of people are now wanting to gain muscles instead of just getting skinnier or losing weight, which is how I feel like it used to be. If you, as a girl, were working out you just wanted to get a little bit toned and would much more rather loose weight than gain it. I remember I wouldn’t lift any heavier than like a 5kg weight because I didn’t wanna get muscles that were “too big” . Because I was a girl and it wasn’t pretty. Stupid, right? This was before I developed a serious problem with food, weight and my measurements, but I still had that mindset.

That’s loooong gone now and I love lifting heavy weights. I mostly do legs, that’s no lie, and I guess partly how that started was also a result of the world changing around us and what became more “popular”. Now I feel differently. I do love having more curves, but I most importantly have a genuine passion for working out with weights and getting stronger – it gives me a lot more than what just running on a treadmill does. It’s a little break from all the stress around me, just going to the gym and focusing on me and what I’m doing in that exact moment and only that. Working out has always been some sort of therapy for me, no doubt.

BF04B355-1BCA-490A-B440-5590619B6666

It’s clear to see the difference on the outside, but the changes on the inside are what matters the most. On the left you see a young girl who had actually GAINED weight after being in Athens and then I had arrived in Milan, still extremely skinny and also sick. My body was craving so much because I had been neglecting it from everything for such a long time that I started buying crazy amounts of junk food, going back to the model apartment, eating it all, then not eating anything the next day except for drinking juice because I felt bad. I remember feeling so ashamed, just thinking how in the world I became “that girl”. Truth is: anyone can. As this was going on I was even helping other models struggling, giving them advice and talking to them about their problems with food and their bodies. It’s crazy how much in denial I was.

I remember that later, after Milan, when I started gaining weight because I actually got a inflammation in my stomach as a result of everything I had done (will have to live with that forever) and had to start a medicine that gave me a lot of water weight, my model agent sent me pictures from my Milan trip saying how perfect I was back then. I mean, how does it not mess you up?

Then on the right – you can see me now. Healthier and happier. Strong and in love with both pizza and green tea.

DDAAA40B-295A-4F09-A6A2-EF805E8D8D55

I will always have a slim figure, it’s just in my genes and I am not trying to show you guys what anyone should look like, or what a transformation should be. This is just mine. That is not what I am trying to shed light on – no body types, no big or small, no thigh gap this or big butt that. It’s the happiness you give yourself when you decide to just let you be you. The healthy version of you. Wether it’s going to the gym just a little bit more, or going a little bit less. Wether it’s to stop letting yourself not eat what you want because of “carbs”, or if it’s adding more vegetables to your dinner instead of eating noodles every day. It’s all about balance. Too much of anything is never good.

I found change in the people around me as well, I started realising what was important – knowing I could not live my life like this. I met Dan and all I started doing was living in the moment. Food was something to enjoy and love was something you couldn’t define by a body or an image. I realised love is real and it doesn’t judge. So I stopped doing that as well. I decided to give love to the real me and everything that comes with doing so.

4481C4DD-2CAA-454F-BE0E-9A3695C2DC42

mental health · selective mutism · SM · video

Selective Mutism – My first YouTube video!

So I have finally filmed my first YouTube video about Selective Mutism! In this one I talk about my story, but I did try to make it short and simple – just so you can get to know me a bit better, but the main thing was to reach out to you guys struggling right now… This video is more of an introduction and I would really love it if you could ask me questions or let me know of what you want me to talk more about in the other videos!

I really hope you like it and that you possibly can benefit from my videos, both this one and the next ones! Thank you for watching ❤

personal

I’m Not Gonna Lie For A Week – And Then Let You Know What Happens!

So the last time I was at the hairdresser in London I picked up a magazine and started reading about a person that wanted to document her going Mon-Fri without lying. Sounds simple? Well, she also did some research and found at that we all lie about 200 (!) times a day. It’s usually about small things, just not saying what we really think or whatever is going on inside our heads. Things that might turn into a bigger deal if you don’t just let it go how you normally do from day to day by saying a white lie instead of what you really want to say.

So yeah – starting tomorrow I will tell you guys what happens and the reactions I get. I would never think I lie much during one day, or a week even, but it’s only one way to really find out. Because apparently we all do. I’m just worried now that people know they will ask me weird questions knowing I can only be completely honest, but we will see!

IMG_4541_Facetune_24.08.2017-18:56:41