Spørsmål - svar

SVARER PÅ LESERSPØRSMÅL!

“Jeg lurte på hvordan livet ditt ble sånn som det er i dag? Hvordan har du mulighet til å reise så mye, hvordan ble du modell? Har du en utdanning? For meg så lever du drømme livet, jeg har lyst til å reise rundt og har alltid villet bli modell, men aner ikke hvordan! Dette er noe jeg vil høre mer om, om du kunne skrevet et innlegg om det og hvordan du får til alt og prosessen gjennom alt! Ser virkelig opp til deg og er misunnelig på alt du får til!”

For det første var dette en utrolig fin kommentar å få, takk for så fine ord ❤ Jeg føler jeg må dele svaret mitt litt opp får å få svart ordentlig og forklart godt nok.

Det at jeg har fått muligheten til å reise en god del mer enn “normalt” er nok på grunn av mamma, uten tvil. Ettersom jeg fikk tilbud om å reise hjemmefra da jeg var 16-17 kunne jeg aldri ha gjort det uten mammas tillatelse og støtte. Det betydde faktisk alt for meg at hun lot meg dra, og det er det fineste noen noensinne har gjort for meg. Det kan jo ikke være enkelt å si ja til at tenåringen din skal ut å reise helt alene, oppleve noe helt nytt ingen av oss hadde erfaring med, eller kjente noen som hadde erfaring med, og i tillegg kunne fullføre kravene skolen stilte. Bare det å la meg dra til noe så fremmed var nok utrolig skummelt, og på toppen av det hadde jeg angsten også som jeg fortsatt slet med. Samtidig tror jeg det på en annen side var utrolig lett for mamma å ta det valget. Vi to er så like, og jeg vet at hun så seg i selv i drømmene og ambisjonene mine, og dermed forsto hvor viktig det var for meg.

For å bli “modell”, har jeg faktisk stått på helt selv. Det er ikke noe jeg bare har fått i fanget. Jeg har jobbet, øvd, gått masse i høye heler, lest, tatt kontakt med utallige personer og rett og slett stått på. Flaks kan være utrolig viktig i slike settinger, men akkurat min flaks venter jeg enda på. I mellomtiden står jeg på og gjør mitt aller beste 🙂

Jeg har lært utrolig mye når det kommer til posering og har også blitt veldig god på å gå catwalk som et resultat av mange timers øving. Det er ikke skryting, men jeg har helt ærlig puttet utrolig mye tid inn i det og da er det et naturlig resultat.

Ellers husker jeg så godt da jeg gikk på skolen og jeg hadde gitt beskjed om at jeg skulle til Athen for å jobbe som modell i noen måneder, så husker jeg så godt at noen sa “ja, jeg kunne også blitt modell, men pappa vil at jeg skal gå på skolen fordi det er viktigere”. Jeg tror dere kan forstå akkurat hvordan type person det er snakk om, det finnes så mange som ikke klarer å være glade på andres vegne på grunn av bitterhet og sjalusi. Det er aldri bra. Uansett – det blir jo alltid litt meninger og forskjellig når man gjør noe unormalt her i Norge, spesielt i en liten by, som ikke alle andre kan få muligheten til. Det er bare sånn det er. Det kommer til et punkt der man bare må slutte å bry seg. Vil man noe nok, så slutter alle andres meninger å bety noe. Gjør det for deg selv!

Jeg har ikke en utdanning. Jeg gjorde så utrolig mye skolearbeid da jeg bodde i Athen, og jobbet også alene da jeg kom hjem, uten lærere. Det tok veldig på, men jeg vet jo at hvis jeg virkelig hadde vært dedikert hadde jeg klart å fortsette med skole og utdanning, så jeg skal ikke bruke det som noen som helst unnskyldning. Jeg brydde meg mer om andre ting, og det er jeg helt ærlig så utrolig glad for den dag i dag. Jeg er stolt over valgene jeg har tatt, og stolt over det jeg har lært – som rett og slett har gjort meg til den jeg er i dag. Nå føler jeg meg mye mer ivrig på å lære, og som jeg nevnte tidligere vurderer jeg å begynne å studere ganske snart. Jeg har alltid visst at det er noe jeg kunne komme tilbake til, så jeg har helt ærlig aldri stresset over det. Jeg vet at de mulighetene jeg fikk tidligere er noe jeg ikke hadde fått igjen, så jeg føler absolutt at jeg gjorde det riktige valget og det er en veldig god følelse.

Jeg forstår hvordan man kan tro at andre lever “drømmelivet” gjennom sosiale medier, det er jo ikke alltid realiteten som blir vist. Til tross for at jeg føler at jeg prøver å dele litt av det også – som at jeg fortsatt jobber vanlig jobb, jeg har dårlige dager, vi trives ikke å bo der vi bor nå osv… Samtidig skjønner jeg at når man ser reising, modelljobbing, kjæreste, fine bilder osv – at man da automatisk får et inntrykk av en annens persons liv som er fint og spesielt. Jeg har klart mye jeg er stolt av og gjør uten tvil mye gøy, men jeg er ikke i nærheten av der jeg veldig gjerne vil være. Jeg prøver å bli bedre, komme lengre og oppnå nye mål. Noen ganger er det veldig stressende, noen ganger føler man seg litt mislykket og jeg har en tendens til å bli ganske utålmodig. Jeg har uten tvil stått på for å kunne reise og gjøre mye av det jeg gjør, og hvis du virkelig vil gjøre noe lignende så klarer du det!

Det er også viktig å huske at alt ikke alltid er akkurat slik det ser ut på utsiden. Ingenting blir noensinne helt “perfekt”, men det handler om å nyte de fine øyeblikkene og sette pris på det man har akkurat her og nå, i tillegg til å jobbe for mål og drømmer som kan gi deg enda mer lykke her i livet ❤ Jobb hardt nok så tror jeg det er fullt mulig å få til det du har lyst til, bare ikke glem at livet skjer her og nå – og vi alle har noe å sette stor pris på. Det aller viktigste du har er øyeblikkene med de som står deg nær.

47A82D56-7758-4655-8D6B-8D28A3F28D46

Advertisements
Fun facts · Q&A

WOULD YOU RATHER?

Processed with VSCO with hb1 preset

If you’re wondering what I look like right now 🙂

Okay, so I found these would you rather questions on snapchat of all things – and as I’m already answering them in my head I might as well answer them here on my blog…

WOULD YOU RATHER

Never be able to taste pizza again OR have to eat a rotten egg every day for the rest of your life?

I loooove pizza, but… There is no way I could eat a rotten egg every day!! Or… How rotten? No I couldn’t… Pizza 😦

Eat an orange dipped in ketchup OR an orange dipped in mayo?

Well I don’t really have a choice here… Eating mayo when you can’t have lactose just doesn’t work so… Ketchup it is.

Only ever be able to eat things that are out of a tin OR only ever be able to eat things that you’ve grown yourself from scratch?

Hmmm… Tin food for the rest of my life? I think I would choose only eat things that I’ve grown myself. Would make it a thing. Move somewhere hot with a big garden, start up a shop, make a business out of it. Yep. Grow it myself.

Eat a human tongue OR have someone eat your tongue?

Eat a human tongue…

Chew old gum found under your school desk OR lick the floor of a public bathroom?

What public bathroom? 😦 Some are soo bad, but then again to chew gum from under my desk… I mean… Ah. How can I choose!! I would lick the floor where it’s closest to the entrance. Or if I could only chew the gum once? Then I would chew it.

On this one I would really like to know what you guys would have done? Tell me! Share the others with me as well if you want, I would really like to know, haha.

I would be happy if you guys would share your own “would you rather” to me, and I’ll answer them in a video next time! Let’s gooooo!